Hva er PMS? Symptomer og behandling

Hva er PMS? Symptomer, årsaker og når du bør søke hjelp

Premenstruelt syndrom, eller PMS, er et mønster av fysiske og emosjonelle symptomer som oppstår etter eggløsning og før mensen starter. For noen kjennes PMS som lett oppblåsthet eller irritabilitet. For andre kan det påvirke søvn, humør, konsentrasjon, jobb og relasjoner.

Den gode nyheten er at PMS er vanlig, kan behandles og er lettere å håndtere når du forstår ditt eget symptom-mønster.

Kort svar: hva er PMS?

PMS er en gruppe symptomer som ofte dukker opp i uken eller de to ukene før mensen og blir bedre i løpet av de første dagene med blødning. Symptomene kan være fysiske, emosjonelle eller begge deler.

Vanlige PMS-symptomer inkluderer:

• oppblåsthet
• ømme bryster
• hodepine
• kramper
• tretthet
• matlyst eller cravings
• irritabilitet
• nedstemthet
• angst
• humørsvingninger
• søvnproblemer
• konsentrasjonsvansker

Et viktig kjennetegn er timing: PMS følger et gjentakende månedlig mønster og blir som regel bedre når mensen starter.

Når starter PMS-symptomer?

PMS-symptomer begynner vanligvis etter eggløsning, i lutealfasen av menstruasjonssyklusen. For mange betyr det at symptomene starter omtrent 5 til 14 dager før mensen.

Noen måneder kan symptomene starte tidligere, vare lenger eller føles sterkere enn vanlig. Det betyr ikke automatisk at noe er galt, men et tydelig mønster er viktig.

Hvor lenge varer PMS?

PMS varer vanligvis til de første dagene av mensen. Mange merker at symptomene letter når blødningen starter.

Hvis symptomene fortsetter gjennom store deler av måneden, ikke blir bedre når mensen starter, eller føles uforutsigbare i stedet for sykliske, er det lurt å snakke med helsepersonell. Det kan være PMS, men det kan også være PMDD, PME, perimenopause, stoffskifteproblemer, angst, depresjon, IBS eller en annen tilstand som overlapper med PMS-symptomer.

Hvem får PMS?

PMS kan påvirke alle som har menstruasjon. Mange opplever minst noen premenstruelle symptomer i løpet av sine reproduktive år, men alvorlighetsgraden varierer mye.

For noen er PMS en månedlig plage. For andre kan det påvirke hverdagen i betydelig grad. Symptomene kan også endre seg over tid, spesielt i slutten av 30-årene og i 40-årene, når hormonmønstrene blir mindre forutsigbare i overgangen mot overgangsalderen.

Vanlige PMS-symptomer

PMS-symptomer deles ofte inn i fysiske og emosjonelle symptomer.

Fysiske symptomer

• oppblåsthet eller følelsen av å være hoven
• ømme bryster
• hodepine
• kramper eller ubehag i bekkenet
• ryggsmerter
• tretthet
• cravings eller endringer i appetitten
• forstoppelse eller diaré
• utbrudd av akne
• midlertidig vektøkning knyttet til væskeansamling

Emosjonelle og atferdsmessige symptomer

• irritabilitet
• følelse av tristhet eller tårevåthet
• spenning eller angst
• humørsvingninger
• lav motivasjon
• dårlig konsentrasjon
• sosial tilbaketrekning
• søvnproblemer
• følelse av å være mer sensitiv enn vanlig

Du trenger ikke ha alle symptomene for å ha PMS. De fleste opplever bare noen få, og symptomene kan endre seg fra måned til måned.

Hva forårsaker PMS?

Det finnes ikke én enkelt bekreftet årsak til PMS, men forskere tror det henger sammen med normale hormonforandringer i menstruasjonssyklusen og hvordan disse endringene påvirker hjernen og kroppen.

Etter eggløsning endrer nivåene av østrogen og progesteron seg. Hos personer med PMS er problemet ikke nødvendigvis at hormonene er “unormale”, men at kroppen kan være mer følsom for disse normale hormonelle endringene. Hjernekjemikalier som er involvert i regulering av humør, spesielt serotonin, kan også spille en rolle.

Derfor kan PMS påvirke både kroppen og følelsene samtidig.

Hva kan gjøre PMS verre?

Flere faktorer kan gjøre PMS-symptomer vanskeligere å håndtere eller mer merkbare, blant annet:

• høyt stressnivå
• dårlig søvn
• røyking
• for mye alkohol
• eksisterende depresjon eller angst
• nærhet til perimenopause

Det betyr ikke at disse faktorene alene “forårsaker” PMS. Det betyr at de kan gjøre symptomene sterkere eller gjøre det vanskeligere å håndtere dem.

Hvordan vet du om du har PMS?

Det finnes ingen enkelt laboratorietest for PMS. Diagnosen starter vanligvis med symptomsporing.

Legen eller behandleren din vil vanligvis se etter et gjentakende mønster som for eksempel:

• at symptomene dukker opp i dagene før mensen
• at symptomene blir bedre innen noen dager etter at mensen starter
• at det samme mønsteret gjentar seg over minst noen sykluser
• at symptomene påvirker hverdagen på en merkbar måte

En symptomdagbok er et av de mest nyttige verktøyene her. Følg med på:

• når symptomene begynner
• når de er på sitt sterkeste
• når de stopper
• hvilke symptomer som dukker opp
• hvor intense de føles
• om de påvirker jobb, skole, søvn eller relasjoner

Hva er forskjellen mellom PMS og PMDD?

PMS og PMDD skjer begge før mensen, men PMDD er mye mer alvorlig og har langt større innvirkning på emosjonell helse og daglig fungering. PMS kan inkludere humørendringer, irritabilitet, oppblåsthet, tretthet og hodepine.

PMDD kan derimot innebære mye sterkere:

• kraftig irritabilitet eller sinne
• intens angst
• uttalt depresjon eller håpløshet
• følelse av å være overveldet
• panikksymptomer
• store problemer på jobb, skole eller i relasjoner

Hvis de emosjonelle symptomene føles ekstreme, lammende eller inkluderer håpløshet eller selvmordstanker, går dette utover en typisk “dårlig PMS-uke” og krever medisinsk oppfølging. Her er en egen side som forklarer mer detaljert om premenstruell dysforisk lidelse, samt vår egen quiz for PMDD.

Hvordan håndtere PMS

De fleste trenger en kombinasjon av tiltak heller enn én “perfekt løsning”. En god, bred seksjon her bør holde seg på et overordnet nivå og peke leserne videre til dypere Belle-sider om kosttilskudd, naturlige strategier eller symptomspesifikke artikler.

1. Grunnleggende livsstilsvaner

Start med det grunnleggende som jevnlig hjelper mange:

• regelmessig bevegelse eller trening
• nok søvn
• balanserte måltider
• mindre, jevnlige måltider hvis cravings eller oppblåsthet er et problem
• stressreduksjon gjennom pusteøvelser, yoga, journaling eller mindfulness

2. Reseptfri symptomlindring

Avhengig av symptomene bruker noen reseptfrie smertestillende mot kramper, hodepine eller ryggsmerter. Dette bør diskuteres med farmasøyt eller lege hvis symptomene er hyppige, sterke, eller du har andre helseutfordringer.

3. Psykologisk støtte

Hvis humørsymptomer er en stor del av PMS, kan CBT (kognitiv atferdsterapi) hjelpe med symptommestring, mestringsstrategier og å redusere påvirkningen på hverdagen.

4. Medisinsk behandling

Hvis livsstilsendringer ikke er nok, kan en lege diskutere:

• hormonell prevensjon
• antidepressiva som SSRI
• andre symptomspesifikke alternativer avhengig av hovedsymptomene dine
• se også: Naturlige måter å lindre PMS-symptomer på

Når bør du oppsøke lege for PMS?

Bestill legetime hvis:

• PMS påvirker jobb, skole, søvn eller relasjoner
• symptomene blir verre over tid
• de emosjonelle symptomene føles intense
• du er usikker på om det er PMS, PMDD, graviditet, perimenopause eller en annen tilstand
• symptomene ikke blir bedre etter at mensen starter
• reseptfrie eller livsstilsbaserte strategier ikke hjelper

Søk hjelp med en gang hvis du har selvmordstanker eller føler deg utrygg.

Kan det være noe annet?

PMS kan overlappe med andre tilstander, og derfor er timing viktig.

Det kan være verdt å undersøke andre forklaringer hvis:

• symptomene er der hele måneden, ikke bare før mensen
• symptomene oppstår sammen med uteblitt menstruasjon
• du er i slutten av 30-årene eller i 40-årene og syklusene endrer seg
• fordøyelsessymptomer dominerer bildet
• humørsymptomene blir alvorlige og lammende
• “PMS vs graviditetssymptomer”
• “hvordan hormoner påvirker PMS”

Kort oppsummert

PMS er ikke “bare å være humørsyk”. Det er et reelt syklisk mønster av symptomer som oppstår etter eggløsning og før mensen. For mange kan det håndteres med kunnskap, symptomsporing, livsstilsendringer og riktig behandlingsplan. Hvis symptomene er sterke eller forstyrrende, trenger du ikke stå i det alene.

Vanlige spørsmål

Når starter PMS-symptomer?

PMS-symptomer starter vanligvis etter eggløsning, ofte rundt 5 til 14 dager før mensen.

Kan PMS vare i 10 dager?

Ja. PMS kan starte opptil omtrent to uker før mensen, så en periode på 10 dager kan absolutt forekomme. Det viktigste er om symptomene følger et tydelig syklisk mønster og blir bedre når mensen starter.

Hvordan vet jeg om det er PMS eller PMDD?

Den største forskjellen er alvorlighetsgrad og påvirkning. PMDD gir mye sterkere emosjonelle symptomer og kan forstyrre hverdagsliv, relasjoner og jobb i betydelig grad.

Er PMS verre i 30- eller 40-årene?

Det kan det være. PMS-symptomer kan oppleves sterkere i slutten av 30-årene og i 40-årene når du nærmer deg perimenopause og hormonmønstrene blir mindre forutsigbare.

Hva gjør PMS verre?

Stress, dårlig søvn, alkohol, røyking og underliggende depresjon eller angst kan alle gjøre PMS-symptomer vanskeligere å håndtere.

Når bør jeg oppsøke lege for PMS?

Oppsøk lege hvis symptomene forstyrrer hverdagen, blir verre, ikke blir bedre etter at mensen starter, eller gjør deg bekymret for at det kan være PMDD eller en annen tilstand.